bloglovin

Slitsomt å være lei seg...

Noen dager er bare værre enn andre... og slik vil det vel alltid være, desverre. Idag hadde jeg en slik dag. Det kjentes ut som at hodet mitt skulle eksplodere da jeg var oppe hos mamma! I hele dag har jeg hatt en grusom hodepine, og jeg har gjort det jeg kan for å bli kvitt den. Jeg har knasket Paracet, drukket vann, prøvd å sove litt å spise mat... men ingenting hjalp..  Da jeg kom hjem kjente jeg hva det var som trykket sånn inne i hodet... Jeg begynte bare å strigråte... helt ut av det blå... Det er så utrolig slitsomt. Å gå å late som man har det helt fint...eller bare OK hele tiden. Når livet egentlig bare er dritt.. Det er så mye jeg er sint for!! Hvorfor døde Cèline? Hvorfor måtte det skje henne, og meg??! Hvorfor på julaften? Hvorfor fikk hun bare leve i 5 uker? Hva er vitsen med alt det teite som skjer....? Og hvorfor i helvette skal jeg være nødt til å slite med den jævla hodepinen hver dag!? Som om jeg ikke har vært igjennom nok fra før?! Jeg klarer ikke tenke klart, å heller ikke å skrive noe fornuftig idag... så jeg tror jeg bare gir meg med dette...

4 kommentarer

Marga

15.05.2009 kl.02:04

Det gjør vondt at du slit :( Du fortjene ikke det her :/ Forferdelig å gå sånn ... *Tenke på dæ* :)

Irene

15.05.2009 kl.09:06

Stakkars dæ Miriam! Ja d du har vært igjennom e tøffer enn ka kroppen tåle! Du hadd Celine t låns ei lita stund, og d e ikke normalt for ei mor. Vi ønske jo å sjå at barna veks opp o dele gleder o sorga m dem! Men non ganga skjer d at dem forlate denne verden, o som du skriv, ka i all verden e meiniga m d? Sorg, frustrasjon o sinne herje i kroppen din. D kan utløs at vi bli skikkelig syk rett o slett, o du slit m hodepine! D hjelpe nok ikke m all verdens tabletta. D du treng e skikkelig omsorg fra dem rundt dæ, o som æ ser så har du masse venna o ei god mor! Men ett lite råd kan jo vær at du skulla snakka m andre som har opplevd d samme som dæ! D finnes gruppa som møtes der dem dele opplevelsan sine. O sjøl om d høres meningsløst ut, så hjelpe d faktisk. Dv o vit at du ikke e alein, sjøl om d e en mager trøst. O så e d nokka m d at du får tingan UT. For som du skriv, så e d jævlig o gå rundt o lat som at du har d bra når du egentlig har d helt forferdelig! Ønske at du får en bedre hverdag Miriam. Du e så ung o har livet foran dæ.D e så fint o læs bloggen din. Du e så flink o skriv! Takk for at vi får del tankan m dæ. Lykke t videre! Gode klæmma fra mamma Erik!

Louise

15.05.2009 kl.09:29

huff, så vondt å høre! men akk. sånn som Irene skriver, så hjelper det kanskje å bare få vite at du ikke er alene? jeg har selv mistet broren min, så jeg vet på en måte litt hvordan det er. Håper du får det bedere! Lykke til!

millemy

17.05.2009 kl.23:10

Æ har stillt dæm samme spørsmålan en milion gang Miriam, å æ finn ingen svar... :( Det e helt meningsløst det du har opplevd, INGEN i hele verden fortjene det her... Men du veit æ tenke på dæ hver dag, å e det nåkka så må du bare si fra *hjerte*

SPEAK!

hits