bloglovin

Fotokonkurranse

Jeg melder meg på fotokonkurransen til Henriette!
Temaet var kjærlighet.

Og her er et bilde jeg har tatt som jeg føler uttrykker det...
bilde 103
*Uendelig Kjærlighet*
Detter bildet tok jeg av meg og min lille Cèline iløpet av de 4 ukene vi bodde på sykehuset.. Det er faktisk tatt med et mobilkamera, men jeg synes det ble ganske fint...

Her ligger Cèline på brystet mitt og koser seg etter maten. Hun var utrolig liten da hun ble født, men var meeget glad i mat, så hun la fort på seg:) Hun var alltid blid og fornøyd.. Uansett hvor mye pleierne kom å plaget henne med sonder gjennom nesa, og blodprøver hver dag, så gråt hun nesten aldri. Det var nesten som hun visste at hun ikke hadde så lang tid på denne jorden.. Og ikke skulle bruke den opp på gråting.. De siste dagene hun levde var hun nesten konstant våken! Hun sov bare korte dupper, nesten som om hun skulle skyndte seg å få med seg så mye smo mulig... Hun lå å så seg om, lyttet og småpratet for seg selv..  På lillejulaften dro vi på helsestasjonen å veide henne.. hun hadde lagt på seg nesten en kilo på 5 uker! Jeg var så kry!

På julemorgen var hun borte... min største kjærlighet...
ingenting kan noensinne måle seg med deg lille Cèline<3

16 kommentarer

Marte

19.08.2009 kl.15:38

Fint bilde :)Men du? Du snakka om å midstille bildet, hvordan gjør du det?

Torbjørg

19.08.2009 kl.15:58

Nydelig bilde, med en nydelig beskrivelse. Kjenner tårene presser, hver eneste gang jeg leser innleggene dine om Celiné. Selv om jeg ikke møtte jenta, og ikke har mye kontakt med deg, så prøver jeg likevell å sette meg inn i situasjonen, selv om jeg aldri vil kunne klare det. Håper ting vil bli litt bedre, om ikke lettere.

Marte

19.08.2009 kl.16:17

Takk :)

Mariann Johansen ♫♥♫

19.08.2009 kl.17:10

Jeg føler sånn med deg.. det bildet er bare helt fantastisk fint... skulle ønske det bare kunne være vakkert, og ikke så uendelig vemodig og trist - hadde Cèline fått leve, ville det sett helt annerledes ut...

Henriette

19.08.2009 kl.19:09

Takk for at du ble med i konkurransen !! Nydelig bidrag !! Takk for at du delte dine tanker og følelser med oss..:-)

Katrine

19.08.2009 kl.23:13

Så godt å ha de gode minnene...du beskriver det så fint. Man kan nesten være der i den gledelige tiden dere hadde sammen med henne=)Og man blir dypt stukket i hjertet av den brå slutten =/Og for et fint bilde... Vakker beskrivelse på kjærlighet=) Synd at det er som fam johansen skriver over her... at det må være så urettferdig at bildet også har en trist side...Du er tøff og sterk som blogger om dette! Utrolig fin blogg..stor klem til deg!

Anniken

19.08.2009 kl.23:21

Jeg elsker det bilde og forklaringen for det. Jeg kan føle kjæreligheten !

Therese

20.08.2009 kl.15:42

Uff.. der traff du meg midt i hjerte:( Vet ikke åssen jeg hadde taklet noe sånt:/Må bare være det mest grusomme en mamma noen gang kan oppleve.når jeg leste det fikk jeg skikkelig gåsehud og det var som å være der med dere.Unner deg alt godt videre, ord blir tomme!Klem Therese

Kaia

21.08.2009 kl.13:18

Et sterkt bilde!!! Hvordan tenker du fremover? Har du lyst til å bli gravid igjen snart? Eller vil du vente? Klem

Ariane

24.08.2009 kl.01:27

Dette bildet var utrolig fint.. Føler med deg..

hilde

24.08.2009 kl.01:52

jeg har kommet over bloggen din flere ganger og nå leser jeg den hele tiden, jeg griner hver gang, jeg synes du er skikkelig tøff.. du skriver bra og jeg lever meg inni dette med celine hver gang.. du er ett sterkt menneske! ♥

Vilde

25.08.2009 kl.15:50

Fin blogg og fint inlegg:) Du skriver veldig bra!!

Kristine

26.08.2009 kl.14:35

Jeg begynte å gråte av dette innlegget.. Du skriver utrolig bra.

mooremiri

26.08.2009 kl.23:26

sv: Tuusen takk alle sammen ...

Ragnhild Mosseby

28.08.2009 kl.20:34

Sterkt skrevet. Vet ikke helt hva jeg skal si nå.

ungmor20

05.01.2011 kl.17:27

åh vet ikke hva jeg skal si, jeg sitter griner av den smerten du gjennomgår,mitt hjerte blør for deg, å miste sin barn er å miste sitt liv, hva har man da å leve for? det må være utrolig vondt, når man sitter å tenker på hvordan det kunne blitt i framtiden,hvordan barnet ville sett ut og lignet på. jeg pleier å si: gud vil ha sine engler tilbake, din datter var ei nydelig lita engel som gud ville ha hjem, og hun sitter nå sikkert å ser ned på mamman sin og passer på deg<3 du er en super god mamma og hadde sikkert vært det også, og din kjærlighet oser for fullt, med hvert ord jeg leser så føler jeg mors kjærlighet. gud velsigne deg og din datter<3 jeg har selv ei lita jenta og som jeg elsker overalt, å bli mor er uforklarlig! og det mest dyrebare som kan skje! du vil en dag se din nydelige lille engel igjen, og mor og datter forenes insha allah. så sterk du må være som klarer dette som klarer se posetivt på livet! beundrende! så nydelig din datter er, så nydelige øyne ,hender og alt så perfekt og velskapt, når sånn skjer så sitter man med en sinne inni seg og bitterhet og spørr: hvorfor meg? , kan jeg spørre hva er krybbedød? håper jeg ikke virker dum nå men vet ikke mye om det, hadde ei lærer som mistet sin egen sønn i krybbedød og min bestemor mistet sin bror i krybbedød men jeg har aldri tørrt å spørre fordi jeg vil ikke såre noen eller bringe frem smerte.

uansett om man mister noen så lever kjærligheten videre inni hjertet<3

god bless you & your little prinsess <3

SPEAK!

hits