bloglovin

Jeg er redd...

Om en måned hadde jenta mi vært 1år... </3
Jeg prøver å ikke tenke på det, men tar meg selv i å tenke på det hver dag...hele tiden. Hvordan feirer/minnes man bursdagen til noen som har gått bort? .....det er vel ikke noe rett og galt.  Men jeg er livredd jeg...  Jeg vet liksom ikke hva som venter meg. Hver måned den 19. er jeg helt ødelagt, dagen går i surr, og jeg klarer ikke tenke på annet enn hvordan hun hadde sett ut nå... Bursdagen hennes vil nok bli en utrolig tung dag, og dødsdagen, 24 desember, tør jeg ikke tenke på enda :`(

gullet

Cèline<3


36 kommentarer

cathanyb

20.10.2009 kl.17:17

hei !

Det kommer tårer hver gang jeg leser om din datter som gikk bort </3

Du kan jo tenne lys foran bilde hennes , eller på graven hennes.

Si ett dikt , eller synge sangen ved graven hennes - gi henne en liten bursdagsgave . bamse elr noe å sette der. Sånn hadde jg gjort det.. men er jo opp til deg <3

klem fra Cathrine
Huff. Synes så utrolig synd på deg :-/ mamma har det selv sånn hun også. Selvom hun mista joachim når han var 19. Men vi alle tenker på hvordan han hadde sett ut, og jeg tørr ikke dra på kirkegården, så vet på en måte hvordan du føler det når du tenker på spesielle datoer.

på bursdagen til Joachim i fjor kjøpte vi noe han likte. Kompisene hans kjøpte røyk å la på grava hans, mens jeg og lillebroren min la på bamse og ett brev. Jeg synes du må finne ut av dette selv.. Men tenker masse på deg når jeg leser dette. Får nesten vondt :(

Stor klem til deg <3

Silje

20.10.2009 kl.17:31

Stakars deg! Jeg aner ikke hva jeg hadde gjort hvis datteren min døden.

Du kan jo kansje tenne lys på graven hennes eller ha en minne stund sammne med familien din eller noe.

Jeg har aldrig opplevd at noen nære har dødd så jeg vet nok ikke hvordan du har det...

Lykke til!!! :D

sandra elisabet

20.10.2009 kl.17:36

Hoff, det må være forferdelig! Håper det går bra med deg! Tenk på at hun er i himmelen nå! Og at hun har det mye bedre der :) Gud og englene passer godt på henne!

Hjeeelp størrelse 4 er jo liiite! 12 er vel normalt da : )

Torbjørg - Mitt liv

20.10.2009 kl.17:52

Tårene renner når jeg leser dette. Er så trist hver gang jeg leser hva du skriver om lille solstråla. Det er tungt å lese hver gang, og feller alltid en tåre. Jeg tror du har godt av å samle familiene på bursdagen, prøve å kose seg med middag, og minnes den skjønne, på den måten feirer dere også bursdagen hennes.

Oldemor gikk bort for 1 år siden, det tok nesten livet av meg, og til torsdag hadde hun fyllt 100 år. Familien skal møtes til middago g samles på grava, mens her sitter jeg stuck i sarpsborg og får ikke vært der. Eneste familiemedlemmet som ikke får vært der. Gruer meg selv.

Jeg tror du vil ha godt av det, å samles på grava, og hjemme, for å feire dagen. Du skal vite jeg tenker på deg, å mine tanker vil gå til deg og familien på bursdag, og julaften ikke minst.

Margalicious <3

20.10.2009 kl.18:02

Gråter for deg og dine Miriam :( Jeg beundrer deg for den sterke personen du er ! Herregud så sterk ! Men det er godt å gråte å få det ut, og det har du lov til :) Skjønner godt du vil ligge i kunstig koma nå ja.... uff, det er fortsatt ufattelig ! Men jeg tenker masse på deg vennen:) Lillejenta di passer på mamman sin <3 Utenkelig hvordan det er å gjennomgå dette.... :(

Siv helene

20.10.2009 kl.18:20

Uff.. Trist og lese :( Tenn lys og be for at henne har det bra ! Sett en liten bamse eller lingnene på graven :)

Ps - Du må lese mailen din :)

S. André

20.10.2009 kl.18:29

Uff, Miriam! Gruer meg selv til de dagene kommer, hvor det er bursdag og dødsdag.

Jeg har bestemt meg for, som jeg gjorde i år, var å gå en tur, langt oppe på kuhaugen hvor jeg og hun hadde tilbringt tid sammen... Der slapp jeg opp to ballonger, med en tråd og et bilde festet til! Dette vil jeg velge å gjøre hvert år. Er ikke noe jeg gleder meg til, men føler liksom jeg sender opp noe til henne da!

Du får finne ut hva du gjør... Håper det går bra med deg ;*
ÅÅ kjære deg, jeg forstår deg så godt. Prøv å gjør det beste ut av det. huff, ikke lett å gi råd i en slik situasjon...

hestegaljente

20.10.2009 kl.19:12

hvordan dødde ho? Osså på jula da ):

Maria

20.10.2009 kl.19:17

Husk at du har mange som tenker på deg og lille Cèline <3

I'll be there when you need me to!

R.I.P Cèline

Vimsa&Smula

20.10.2009 kl.19:20

kjenner jeg få tårer i øynene...så nydelig lita jente!

KRISTINE //

20.10.2009 kl.19:20

utrolig trist! jeg vet ikke hvordan du har det, men jeg har ihvertfall mistet en nær meg. broren min på 16 år døde for noen år siden..

Rikke

20.10.2009 kl.19:25

Å, så nydelig hun var. Utrolig trist :( Kondolerer.

Christine lovise :)

20.10.2009 kl.19:26

Off så trist,hun var nydelig!

Anette :o)

20.10.2009 kl.19:26

Uff..har noen veldig tunge stunder foran deg:o( Det er så forferdelig trist:o(

Tror ikke det går ann å forberede seg på slike dager..uff..nei.. jeg kan jo ikke engang forestille meg hvordan det er engang.. Pass på å ha venner og familie rundt deg disse dagene!!!

Hun lignet på deg vettu:o) Veldig.

Linda

20.10.2009 kl.19:31

kondolerer :\

søt jente
offda :-( ble trist av og lese det. Stakker deg !

monany

20.10.2009 kl.19:44

kan som sagt ikke forstå korr vondt du har det, men etter at Tina (bestevenninna mi) gikk fra oss så har vi valgt å samla oss alle sammen å minnes den hu va, å den tida vi fikk med a... Å det har vært veldig godt hver år!:) det blir såklart en anna situasjon når det e den lille engeln din...

Æ får så vondt av dæ når æ les det du skriv.

Malin ☆

20.10.2009 kl.20:33

Umulig å gi råd i en slik situasjon. Er mange som tenker på dere, kjære deg. Syng for din lille ved graven. Høres kanskje teit ut, men jeg tror hun kan høre deg og du synger jo så vakkert. Det er er så urettferdig dette, Miriam. Og jeg skjønner godt at du gruer deg til både fødselsdagen og julaften, herregud..

Jeg sender deg varme tanker og varme klemmer, selv om ingenting kan måle seg med din lille

<3

Johanne

20.10.2009 kl.21:28

Uff. Klarer ikke si noe annet enn at jeg synes du er utrolig sterk, og at jeg håper alt godt vil skje deg i fremtiden.

Randi

20.10.2009 kl.21:35

Hei!

Jeg jobbet sammen med mora di da du gikk gravid. Husker hun fortalte at hun gledet seg sånn til å bli mormor.

Har selv nettopp fått en liten gutt og får så vondt av å lese din historie. Det er så utrolig urettferdig og Ord blir så fattige i en sånn situasjon. Tiden leger alle sår sies det, men jeg skjønner ikke hvordan man skal kunne komme seg videre etter et sånt tap. Det eneste er vel at det med tiden vil bli lettere å takle savnet(?)

Kjempe nydelig jente var hun :) Mange klemmer til deg..

Charm

20.10.2009 kl.21:36

Uff så trist,tøfft av deg å skrive om det.

Sv:Takk for hyggelig kommentar:)

Christine

20.10.2009 kl.22:11

Jeg har ikke mistet noen så nær, men jeg kan komme med få ideer til hva du kan gjøre. Tenn lys, besøk graven, skriv ett brev til henne (ta vare på det eller brenn det, alt etter hva du føler for), prøv og tenk noen fine tanker, om du blir lei deg av og tenke hva viss, prøv og unngå det. Gjør noe du liker, gjør noe som gjør deg glad.. Jeg tror det er viktig for deg å ta vare på deg selv, selv om det er hennes bursdag.

Det er mange som tenker på deg, jeg synes det er tøft av deg å skrive om hvordan du har det, hva du har opplevd. Og jeg ønsker deg alt godt :)

marchi

20.10.2009 kl.22:38

huff så trist :/

hun ble ikke så gammel og du rakk aldri bli kjent med henne. men tenk på alle de fine minnene dere rakk å få sammen. de nydelige øynene hennes, de små fingrene og hvordan det lille gullet var. du har opplevd noe av det sterkeste et menneske kan oppleve, og du er tøff. du har hedret henne med en tatovering som er kjempefin og hun vil alltid være med deg. hun vil alltid ha den beste mamman som tenker på henne og elsker henne selv om hun ikke er fysisk sammen med deg mer. en dag vil dere ses igjen, men inntil det skjer skal du ha det fantastisk her. det fortjener du. du er sterk, tøff og modig, og du fortjener bare det beste. kanskje vil du få en liten til engang, som du kan gi all kjærligheten du bærer inni deg til. du er verdens beste englemamma og kommer en dag til å bli en fantastisk mor til en liten krabat også.

skriv ned tankene dine til henne og si det til henne ved graven eller legg brevet der. hun vet du elsker henne:)

Mariann Johansen ♫♥♫

20.10.2009 kl.23:02

Jeg tenker på deg og dere på denne tiden hver måned siden jeg begynte å lese bloggen din. Senest i morges tenkte jeg på hvor kort tid det var igjen til hun ville vært et år.

Det kan ikke sammenliknes, men ei altfor ung jente jeg kjente døde av overdose på lillejulaften for snart to år siden. Jeg var på graven hennes på dødsdagen i fjor, jeg traff foreldrene hennes der, og vi snakket litt. Utorlig trist, men fint også- i all tragedien syns jeg det er godt å ha et sted å gå, der hun er.

Jeg tenker på deg, og jeg har sagt det før- jeg gråter hver gang du skriver om lillejenta, det er så utrolig trist...

Sender deg en varm klem.

Margalicious <3

20.10.2009 kl.23:29

åeh æ bli rørt over bare æ sjer så fine ting folk skriv t dæ:) God natt søta <3

Drea

20.10.2009 kl.23:49

Huff, vet du... jeg får så vondt inni meg! Du aner ikke hvor mye jeg skulle ønske jeg kunne gjort for deg. Jeg begynner å gråte av å tenke på hva du har vært gjennom, hva du FREMDELES går gjennom. Jeg aner ikke hva jeg skal si engang. Jeg kan ikke tenke meg hvordan det må være å oppleve det du har opplevd, men jeg vil du skal vite at jeg bryr meg. Veldig. Klem!
uff, kan ikke tenke paa hvordan det er...men sender gode tanker din vei. Kanskje i stede for og vaere trist (lettere sagt en gjort, i know!) saa kanskje dere skal proeve og feire dagen hennes og holde tankene positive? vet ikke jeg :/ vanskelig og sette seg inn i en slik situasjon, men jeg haaper den 24 des gaar bedre enn hva du ser for deg. og kondolerer saa mye!

stine skjenald

21.10.2009 kl.16:34

hei miriam

har ikke ord på ka æ ska si:( føle værdn e så urættferdig..

Syns d e så synj æ aldri rakk å træff lille<3

Tænke på dæ miri, vil du ska ha det godt:) men kanj itj sjå får mæ kor stort savne e..

æ syns du ska besøk grava på bursdagen me familie, d vil ho sætt pris på tænke æ<3 å minnes denj tia dåkk hadd sammen<3

senje mange kosa og klæmma t dæ<3

Pearl

22.10.2009 kl.13:57

Jeg skjønner godt at du er redd.. Gruer meg til jeg står og venter på ettårsdagen som skulle ha vært selv!

Men på en måte lever jenta di videre uansett, hun lever gjennom deg..

Når det kommer til å minnes, så har jeg ingen svar... bortsett fra å gjøre akkurat det du selv synes er naturlig!!!

Vi har et lys for Raphael tent hele tiden, og tingene han skulle ha hatt ligger i skapet. Jeg aner ikke når jeg klarer å legge tingene vekk, eller når jeg skal slukke lyset.. Men jeg tror sånne ting kommer av seg selv..

Akkurat som ettårsdagen.. hvordan du velger å minnes, eller hva du velger å gjøre denne dagen, vil nok komme av seg selv..

tenker på deg!

STOR klem
Du kan kjøp en eller flere fine ballonga og send opp =)

Vi personlig har kjøpt blomster,lys og bamse som vi har lagt på grava til vår lille

Mie Aleksandra <3

Eg syns du e TØFF som fortell om følelsan dine igjennom bloggen , og det vil hjelp deg gjennom sorgen!!!

Sånn fungerte det for meg, og snakke snakke snakke om det.. Snakke om det som man "nesten" blir lei. Det var det beste for meg =)

Du har i hvertfall mange faste lesere , som bare vil deg godt =) INKLUDERT MEG =0)

Masse masse kjempegoeklemma til deg , snuppis =0)

maria fernanda

26.10.2009 kl.13:53

Jeh har lest dette med ditt barn før, huff.. det er forferdelig :( RIP

Malin

26.10.2009 kl.13:58

Her sitter jeg med gråten i halsen. Synes så forferdelig synd på deg og jenta di..

Vet ærlig talt ikke hva jeg hadde gjort om det hadde skjedd meg og dattra mi. Du er sterk, det skal du ha!

BlackBarbie

28.10.2009 kl.22:03

så nydelig lita jente, jeg ble lei meg nå, føler meg deg håper det går bra med deg <3

Aida

27.11.2009 kl.22:23

Du har jo kommet deg gjennom 1 årsdagen på et vis, så dette innlegget kommer kanskje litt seint.
Men jeg vil svare allikevel, siden du fortsatt har en tøff markering foran deg.
Når jeg tenker tilbake, så står det første året igjen som det desidert verste. Nettopp fordi man skal gjennom det for første gang, og er, som du var for 1 måned siden, redd og usikker. Andre året går litt bedre, fordi man vet litt mer om hva som kommer.
Den første bursdagen, dødsdagen og jula er verst for mange. Nå har jo 2 av disse markeringene havnet på samme dag for deg, og det gjør meg vondt. Alle dagene i året er like vonde å miste et barn, men å ha denne første minnedagen på julaften gjør det kanskje ekstra synlig.. Kort sagt, det er vondt. Og blodig og forbanna urettferdig.
Når det er sagt, mitt beste råd er rett og slett, lytt til magefølelsen. Tillat deg å føle det du føler, og reagere på den måten som er riktig for deg. Det første året var for meg en lang unntakstilstand, men om det er noen trøst, det bli lettere etterhvert. Det blir aldri borte, men børen blir lettere å bære.
Bruk heller derfor denne første julen til å finne ut hva du trenger for å komme deg gjennom det. For du kommer deg gjennom det, selv om det kanskje ikke føles sånn til tider. Ønsk gode dager velkommen, og ta nedturene som de kommer.
Dette ble litt tåkeprat, men jeg håper du skjønner hva jeg prøver å få frem.
Jeg kommer til å sende deg mange varme tanker denne jula, og på Lucas grav på julaften kommer det til å brenne et ekstra lys for Celine.
Stor klem fra meg.

SPEAK!

hits