bloglovin

What doesn`t kill u makes u stronger...!?

..hvorfor fles det ikke slik da?
Hvorfor fler jeg meg som verdens svakeste, mest forlatte og ensomme person...?
Dagene er tunge, gr, MENINGSLSE og slitsomme. Ingen forstr, og det skal dere heller ikke, men dere skal sttte, trste lytte...s hvorfor gjr dere ikke det? Er det bare jeg som ikke ser det?? Er jeg blitt bitter og sta? Det er godt mulig.... Men det er skummelt gjre seg s srbar..!!Nei, da er det heller lettere spille tff, likegyldig og sterk.... Det ser nok slikut, utenp. Innvendig brenner det!! Sorgen har spist seg inn, helt inn. Og det sret vil aldri gro.. Fatter dere ikke det!!? Man blir aldri den samme igjen n.... det er for sterkt.. Man er forandret for alltid, og man srger til siste dag...
dsc0582
Nei! DET SOM IKKE DREPER DEG MED ENGANG,TAR SAKTE LIVET AV DEG....


Snart skulle vi feiret 1rs dagen din lille prinsessa mi!
Det gjr s vondt! Mamma savner deg snn... lille perfekte Cline<3

img2009

25 kommentarer

Linn Jones dot com

28.10.2009 kl.03:23

S trist....

Jeg har hatt tusen motganger selv, og man blir sterkere av det, ikke med en gang, men det kommer. Men jeg skulle gjerne vrt mindre moden og erfaringsrik jeg er enn alle sorgene som har kommet min vei.

Men kanskje det er en mening med alt...Ikke at jeg alltid klarer se det!
Huff.. Vanskelig gi gode rd..
man blir vel sterkere av denne motgangen, men det virker kanskje ikke snn nr man er i veldig drlig form. Jeg vet..
Jeg sender deg varme gode klemmer i alle fall. Vi forstr kanskje ikke, men gud jeg vet hvordan det er ha det grusomt...
Stor klem.
SV, Jeg vet det... Det er ikke enkelt..
Hper du fler deg noe bedre etter hvert da.
klem igjen.

Arnhild

28.10.2009 kl.05:59

Jeg har aldri hvert gjennom det du har vennen, men jeg forstr deg.. *life can never take away your pain, not now, not ever* En snn smerte er utholdelig og man vil mest slutte eksiste, ting gjr for vont. Sinne, fortvilelse,- En m prve leve med den som best det gr ann, om det er sekund for sekund, eller om man er heldig og greier ta ting dag for dag.

Du har opplevd noe av det verste et menneske kan, du har mistet det som har betydd mest i hele verden. s n betyr ingenting noe

Du har ogs vrt igjennom det vondeste ett menneske kan bli utsatt for.*Your alone in your hart with your emptyness*- men ikke glem at vi er mange som brer deg i vre hjerter og er glad i deg.

Verden vil aldri vre den samme.. Jeg hper bare du greier og eksistere i den som er n nr den tid kommer, men om du ikke greier det -s vil jeg fortsatt alltid vre her om det er noe - og jeg hvet flere fler det det samme

*sender en tanke til hun lille der oppe*

Marianne i Trondheim

28.10.2009 kl.07:52

Det kan ikke vre lett nei, det vanskeligste i verden sies jo vre at du mister ditt eget barn.

Hper du finner lyset igjen, og at du en dag kan se litt lysere p saken..

rodstilk

28.10.2009 kl.08:13

Jeg vil tro at det er vanskelig for vennene dine vite hvordan de skal forholde seg til deg. Det er bestandig vanskelig vite hva man skal si, og hva man skal gjre nr noen har det vondt. Spesielt dersom man ikke har sjangs til sette seg inn i situasjonen. Og det miste et barn, det tror jeg INGEN kan forestille seg hvordan er.

Jeg tenker mye p dere, selv om jeg bare kjenner Celins pappa, og ikke deg.. Hendelsen, og ikke minst begravelsen, har satt store spor i meg, som mamma til to sm jenter selv. Jeg har grtt trer for dere, og flere blir det nok. Jeg fr s vondt av tenke p tiden dere har foran dere, det kommer til bli noen utrolig tffe mneder framover. Men jeg tror, og VET, at du er sterk - selv om du fler deg svak. Og jeg tror nok ogs at du har MANGE venner som gjerne vil vre der for deg, men som kanskje ikke vet helt hvordan de skal vre det. De er nok redde for tr feil, redde for at du ikke vil prate om det.. Jeg vet at jeg synes det er vanskelig vite hvordan jeg skal vre der for P, i hvert fall - men jeg prver..

Huff, dette ble langt og rotete.. Kort oppsumert; du er ikke svak, du er kjempetff som klarer leve videre etter opplevd det verste av det verste. Og jeg er sikker p at mange vil lytte til deg, om de bare vet at du vil bli lyttet til.

Stor klem fra meg!

MYLDRA

28.10.2009 kl.08:28

Du har opplevd det enhver mamma eller pappa frykter verst. Det er s sinnssykt meningslst. Jeg skjnner s inderlig godt at de gode rdene kan folk holde for seg selv. Sorgen din m du jobbe med selv, men forstelse vil selvflgelig hjelpe p. Det er rart det der at nr du har noe dele og snakke om, skal alltid den du snakke med fortelle om noe han/hun har opplevd som er nesten likt. Eller har hrt om. Hold kjeft og lytt, tenker jeg. Ogs tenker jeg at det hadde vrt veldig godt om noen hadde kommet bort, gitt deg en klem, gitt uttrykk for at de bryr seg og gjerne vil hre p deg. Kan tenke meg at det er mange som ikke har s lett for det... for det er vanskelig snakke om sorg. Tiden leger ikke alle sr, men den gjr srene litt lettere leve med.

Maren Helene

28.10.2009 kl.08:29

Huff :'(

Det er ingen som ikke har opplevd det samme, som kan forestille seg hvordan dette er, men miste et barn m vre det aller verste man kan oppleve.

Stor klem til deg.

Mariann Johansen ♫♥♫

28.10.2009 kl.09:11

Jeg skal ikke engang prve si at jeg forstr hvordan du har det, hold ut og alt det der.... jeg kan ikke engang begynne fatte hvordan det fles g gjennom det du gr gjennom. Vr lei deg. Vr forbanna. Vr bitter. Hvem ville ikke vrt det, srlig n, nr dagen hennes nrmer seg. Jeg fler med deg, og jeg skulle nske jeg kunne gjre eller si noe som ville hjelpe. Jeg vet jeg ikke kan, derfor m jeg nye meg med si; jeg hper du fr den hjelpen og sttten du trenger for komme gjennom dette. Bde fra dine nrmeste, og fra de profesjonelle...

Varme klemmer til deg, Miriam.

Babymin

28.10.2009 kl.09:14

det er som man sier, hvis man borrer et hull i et tre s vil det hulle altid vre der.

det vil gro en skorpe men det vill altid vre der... snn tror jeg det er med hjerte ogs, mister man noen s blir d hull i hjerte, men ved tiden vil det legge seg en hinne over hulle, men det vil ALLTID vre der. synes du er tff sterk jente jeg, det er tft miste noen s smt s kjrt.

Slvi

28.10.2009 kl.09:26

huff..:`( Du er s sterk...1rs dagen til Celine kommer nkk til vre veldi tung for deg, men jeg vet du klarer de:) du er den sterkeste personen jeg vet om :)

Vanja - 17 r & Mini i magen <3

28.10.2009 kl.09:53

Jeg synes s utrolig synd p deg Miriam :-( Har aldri ord for det, og vet ikke hva jeg skal skrive egentlig! Du skal vite at mange, som faktisk ikke kjenner deg engang - bryr seg om deg. Allefall gjr jeg det ! Du fortjener virkelig det beste, og hper du en dag vkner kjenner at det kanskje er litt glede p innsiden ogs.

Marianne

28.10.2009 kl.10:02

Jeg tror ikke det er meningen at et slikt sr skal gro. Det er rett og slett for stort og betyr s uendelig mye. Jeg sttter deg og vil gjerne lytte, selv om jeg ikke vet hva jeg skal si for hjelpe. Hper at du allikevel klarer finne ekte glede i ting, selv om dagene stort sett er meningslse :/

Nr det gjelder skoene s er begge i 41, men de bl er litt snn akkurat og kanskje mer en strrelse 40,5. Om du vil ha begge kan du f dem for 350, ellers koster ankelstvlettene 250 og de bl 200 :)

Fjortis

28.10.2009 kl.12:08

Nr du har kommet deg gjennom dette, vil du vre sterkere. Du fler deg sikkert svak, og ikke minst har du en bunnls sorg som aldri forsvinner, men etter hvert vil du se at dette gjr deg til et sterkere menneske. Stor god klem til deg!

janefromspain

28.10.2009 kl.12:33

For meg virker du utrolig sterk!

Jeg har virkelig mye respekt for deg, og jeg vet at du klarer det her!

deepinsidemyhead

28.10.2009 kl.16:07

Uff jeg vil nok aldri forst din smerte, kun de som har vrt igjennom det selv vil... Men jeg velger og tro p at motgang gjr deg sterkere.. Ellers vil jo vel hele livet bli for tungt eller? Ville nok blitt det for meg..

Men hper du engang vil f det bedre! Selv om det kanskje ikke ser snn ut n? ...

Pearl

28.10.2009 kl.17:31

Det er som du sier, man forandrer seg og sret vil aldri gro...

Kjre deg, jeg skjnner at du ikke synes det er lett n som ettrsdagen nrmer seg. Men husk, p en mte lever hun videre gjennom deg.

Det er hvertfall slik jeg tenker... de sm barna de dr liksom aldri helt...

Og selv om du fler deg svak, s er du ikke det. Det er LOV fle seg svak, og det er LOV ha svake yeblikk. Ingen skal forvente noe annet. Men alt i alt, s er du ganske s sterk.

hilde

28.10.2009 kl.20:08

du skriver som vanlig s flott og s sterkt, jeg grter nr jeg leser det du skriver og jeg forstr hva du mener (men ikke hvordan du har det)

du er utrolig sterk! og det du sier om at du er tff p utsiden..det skjnner jeg du vil vre for og ikke vre for srbar som du sier..men ynene dine lyver aldri og man ser sorgen din der..jeg fr helt vondt av deg og tenker s masse p deg, jeg fler jeg har blitt kjent med deg p en mte gjennom bloggen selv om jeg ikke har mtt deg..

jeg nsker av hele mitt hjerte at noen kan ta bort litt av det du fler s du fr slippe..

gode klemmer fra meg

Anne

28.10.2009 kl.20:15

Det bildet av dere er fantastisk vakkert. ser kjrligheten.

Anne

28.10.2009 kl.20:19

Det bildet av dere er fantastisk vakkert. ser kjrligheten.

Maria Larsen

28.10.2009 kl.22:50

Jeg er her, og jeg prver snakke med deg. Hper det gjr noe :)

C. Nordenstam - www.norden.blogg.no

29.10.2009 kl.22:16

bra sagt! det som ikke tar livet av deg dreper deg sakte

Stein Are

30.10.2009 kl.18:23

Hei vennen.

Vet at dette er veldig vondt, og kanskje er det slik at det ikke blir bedre, men at en lrer seg leve med sorgen.

Vi som er dine venner vil gjerne vre der for deg og vi er her hvis du gir lyd fra deg, men....jeg vet ogs at det er lett grave seg ned p dager som er ekstra vonde, sitte for seg selv, ikke ville g ut treffe noen, vre redd for delegge stemningen i et selskap og s videre. Kanskje er det da viktig at du er sterk nok til si ifra til oss som gjerne vil hjelpe. Vi er ikke lei av at du har vonde dager, vi vet at slikt tar tid og vi vil ikke at du skal holde sorgen inne i deg, men faktisk at du sier det slik det er.

Kanskje vi skulle ha mast mer p deg, insistert p at du m komme med ting nr du har det vondt, men vi er nok litt redde for delegge en "fin" dag ogs. Du trenger de pusterommene du kan f og de kommer nok til bli flere med tiden.

Telefonen er ikke s langt unna, og jeg er der s snart du plukker den opp og ringer....uansett nr p dgnet. Dette ikke bare fordi jeg vil vre en ressurs for deg, men du er ogs en ressurs for oss andre. Nr du deler ditt med oss, gjr det oss vondt hre at du ikke har det bra, men vi blir ogs rikere ved f delta i ditt liv; i hele ditt liv, ogs i sorgen.

Derfor kjre Miriam.....ikke vr s sterk og tff hele tiden, men vg be oss om hjelp og sttte. Vi er her og det er mange av oss. Vi setter stor pris p deg og er alle veldig glade i deg.

Stor klem fra Stein Are

31.10.2009 kl.21:43

du er sterk, selv om det ikke kjennes snn. Alle ville reagert p den samme mten. Jeg tror ikke jeg hadde overlevd det, ingen vil overleve det. Jeg nsker deg bare alt s godt som du kan f det resten av livet. Mtte minnene om den lille perfekte engelen din leve videre i alles hjerter, hun nsker at mamman hennes skal ha det bra fr dere mtes igjen! varm klem

Moniix - FotoKonkurranse!!;)

02.11.2009 kl.03:00

h, s koselig Stein Are! Det e som du sir Miriam, Det e ikke meninga at vi ska forst, men en ting skal du vit. Som e nevnt ovenfor ogs. En telefon unna.... Anytime, for du ska ikke treng vr sterk hele tida. vet du har mange venna som e glad i d! Som str d nrmer enn gjr! Men vi e her vi <3 Det ska du ALLTID vit! vi e glad i d <3

SPEAK!

hits