bloglovin

What doesn`t kill u makes u stronger...!?

..hvorfor føles det ikke slik da?
Hvorfor føler jeg meg som verdens svakeste, mest forlatte og ensomme person...?
Dagene er tunge, grå, MENINGSLØSE og slitsomme. Ingen forstår, og det skal dere heller ikke, men dere skal støtte, trøste å lytte...så hvorfor gjør dere ikke det? Er det bare jeg som ikke ser det?? Er jeg blitt bitter og sta? Det er godt mulig.... Men det er skummelt å gjøre seg så sårbar..!!  Nei, da er det heller lettere å spille tøff, likegyldig og sterk.... Det ser nok slik ut, utenpå. Innvendig brenner det!! Sorgen har spist seg inn, helt inn. Og det såret vil aldri gro.. Fatter dere ikke det!!? Man blir aldri den samme igjen nå.... det er for sterkt.. Man er forandret for alltid, og man sørger til siste dag...
dsc0582
Nei! DET SOM IKKE DREPER DEG MED ENGANG,TAR SAKTE LIVET AV DEG....


Snart skulle vi feiret 1års dagen din lille prinsessa mi!
Det gjør såå vondt! Mamma savner deg sånn... lille perfekte Cèline<3

img2009

25 kommentarer

Linn Jones dot com

28.10.2009 kl.03:23

Så trist....

Jeg har hatt tusen motganger selv, og man blir sterkere av det, ikke med en gang, men det kommer. Men jeg skulle gjerne vært mindre moden og erfaringsrik jeg er enn alle sorgene som har kommet min vei.

Men kanskje det er en mening med alt...Ikke at jeg alltid klarer å se det!
Huff.. Vanskelig å gi gode råd..
man blir vel sterkere av denne motgangen, men det virker kanskje ikke sånn når man er i veldig dårlig form. Jeg vet..
Jeg sender deg varme gode klemmer i alle fall. Vi forstår kanskje ikke, men gud jeg vet hvordan det er å ha det grusomt...
Stor klem.
SV, Jeg vet det... Det er ikke enkelt..
Håper du føler deg noe bedre etter hvert da.
klem igjen.

Arnhild

28.10.2009 kl.05:59

Jeg har aldri hvert gjennom det du har vennen, men jeg forstår deg.. *life can never take away your pain, not now, not ever* En sånn smerte er utholdelig og man vil mest slutte å eksiste, ting gjør for vont. Sinne, fortvilelse,- En må prøve å leve med den som best det går ann, om det er sekund for sekund, eller om man er heldig og greier å ta ting dag for dag.

Du har opplevd noe av det verste et menneske kan, du har mistet det som har betydd mest i hele verden. så nå betyr ingenting noe

Du har også vært igjennom det vondeste ett menneske kan bli utsatt for.*Your alone in your hart with your emptyness*- men ikke glem at vi er mange som bærer deg i våre hjerter og er glad i deg.

Verden vil aldri være den samme.. Jeg håper bare du greier og eksistere i den som er nå når den tid kommer, men om du ikke greier det -så vil jeg fortsatt alltid være her om det er noe - og jeg hvet flere føler det det samme

*sender en tanke til hun lille der oppe*

Marianne i Trondheim

28.10.2009 kl.07:52

Det kan ikke være lett nei, det vanskeligste i verden sies jo å være at du mister ditt eget barn.

Håper du finner lyset igjen, og at du en dag kan se litt lysere på saken..

rodstilk

28.10.2009 kl.08:13

Jeg vil tro at det er vanskelig for vennene dine å vite hvordan de skal forholde seg til deg. Det er bestandig vanskelig å vite hva man skal si, og hva man skal gjøre når noen har det vondt. Spesielt dersom man ikke har sjangs til å sette seg inn i situasjonen. Og det å miste et barn, det tror jeg INGEN kan forestille seg hvordan er.

Jeg tenker mye på dere, selv om jeg bare kjenner Celinés pappa, og ikke deg.. Hendelsen, og ikke minst begravelsen, har satt store spor i meg, som mamma til to små jenter selv. Jeg har grått tårer for dere, og flere blir det nok. Jeg får så vondt av å tenke på tiden dere har foran dere, det kommer til å bli noen utrolig tøffe måneder framover. Men jeg tror, og VET, at du er sterk - selv om du føler deg svak. Og jeg tror nok også at du har MANGE venner som gjerne vil være der for deg, men som kanskje ikke vet helt hvordan de skal være det. De er nok redde for å trå feil, redde for at du ikke vil prate om det.. Jeg vet at jeg synes det er vanskelig å vite hvordan jeg skal være der for P, i hvert fall - men jeg prøver..

Huff, dette ble langt og rotete.. Kort oppsumert; du er ikke svak, du er kjempetøff som klarer å leve videre etter å opplevd det verste av det verste. Og jeg er sikker på at mange vil lytte til deg, om de bare vet at du vil bli lyttet til.

Stor klem fra meg!

MYLDRA

28.10.2009 kl.08:28

Du har opplevd det enhver mamma eller pappa frykter verst. Det er så sinnssykt meningsløst. Jeg skjønner så inderlig godt at de gode rådene kan folk holde for seg selv. Sorgen din må du jobbe med selv, men forståelse vil selvfølgelig hjelpe på. Det er rart det der at når du har noe å dele og snakke om, skal alltid den du snakke med fortelle om noe han/hun har opplevd som er nesten likt. Eller har hørt om. Hold kjeft og lytt, tenker jeg. Også tenker jeg at det hadde vært veldig godt om noen hadde kommet bort, gitt deg en klem, gitt uttrykk for at de bryr seg og gjerne vil høre på deg. Kan tenke meg at det er mange som ikke har så lett for det... for det er vanskelig å snakke om sorg. Tiden leger ikke alle sår, men den gjør sårene litt lettere å leve med.

Maren Helene

28.10.2009 kl.08:29

Huff :'(

Det er ingen som ikke har opplevd det samme, som kan forestille seg hvordan dette er, men å miste et barn må være det aller verste man kan oppleve.

Stor klem til deg.

Mariann Johansen ♫♥♫

28.10.2009 kl.09:11

Jeg skal ikke engang prøve å si at jeg forstår hvordan du har det, hold ut og alt det der.... jeg kan ikke engang begynne å fatte hvordan det føles å gå gjennom det du går gjennom. Vær lei deg. Vær forbanna. Vær bitter. Hvem ville ikke vært det, særlig nå, når dagen hennes nærmer seg. Jeg føler med deg, og jeg skulle ønske jeg kunne gjøre eller si noe som ville hjelpe. Jeg vet jeg ikke kan, derfor må jeg nøye meg med å si; jeg håper du får den hjelpen og støtten du trenger for å komme gjennom dette. Både fra dine nærmeste, og fra de profesjonelle...

Varme klemmer til deg, Miriam.

Babymin

28.10.2009 kl.09:14

det er som man sier, hvis man borrer et hull i et tre så vil det hulle altid være der.

det vil gro en skorpe men det vill altid være der... sånn tror jeg det er med hjerte også, mister man noen så blir d hull i hjerte, men ved tiden vil det legge seg en hinne over hulle, men det vil ALLTID være der. synes du er tøff å sterk jente jeg, å det er tøft å miste noen så småt så kjært.

Sølvi

28.10.2009 kl.09:26

huff..:`( Du er så sterk...1års dagen til Celine kommer nåkk til å være veldi tung for deg, men jeg vet du klarer de:) du er den sterkeste personen jeg vet om :)
Jeg synes så utrolig synd på deg Miriam :-( Har aldri ord for det, og vet ikke hva jeg skal skrive egentlig! Du skal vite at mange, som faktisk ikke kjenner deg engang - bryr seg om deg. Allefall gjør jeg det ! Du fortjener virkelig det beste, og håper du en dag våkner å kjenner at det kanskje er litt glede på innsiden også.

Marianne

28.10.2009 kl.10:02

Jeg tror ikke det er meningen at et slikt sår skal gro. Det er rett og slett for stort og betyr så uendelig mye. Jeg støtter deg og vil gjerne lytte, selv om jeg ikke vet hva jeg skal si for å hjelpe. Håper at du allikevel klarer å finne ekte glede i ting, selv om dagene stort sett er meningsløse :/

Når det gjelder skoene så er begge i 41, men de blå er litt sånn akkurat og kanskje mer en størrelse 40,5. Om du vil ha begge kan du få dem for 350, ellers koster ankelstøvlettene 250 og de blå 200 :)

Fjortis

28.10.2009 kl.12:08

Når du har kommet deg gjennom dette, vil du være sterkere. Du føler deg sikkert svak, og ikke minst har du en bunnløs sorg som aldri forsvinner, men etter hvert vil du se at dette gjør deg til et sterkere menneske. Stor god klem til deg!

janefromspain

28.10.2009 kl.12:33

For meg virker du utrolig sterk!

Jeg har virkelig mye respekt for deg, og jeg vet at du klarer det her!

deepinsidemyhead

28.10.2009 kl.16:07

Uff jeg vil nok aldri forstå din smerte, kun de som har vært igjennom det selv vil... Men jeg velger og tro på at motgang gjør deg sterkere.. Ellers vil jo vel hele livet bli for tungt eller? Ville nok blitt det for meg..

Men håper du engang vil få det bedre! Selv om det kanskje ikke ser sånn ut nå? ...

Pearl

28.10.2009 kl.17:31

Det er som du sier, man forandrer seg og såret vil aldri gro...

Kjære deg, jeg skjønner at du ikke synes det er lett nå som ettårsdagen nærmer seg. Men husk, på en måte lever hun videre gjennom deg.

Det er hvertfall slik jeg tenker... de små barna de dør liksom aldri helt...

Og selv om du føler deg svak, så er du ikke det. Det er LOV å føle seg svak, og det er LOV å ha svake øyeblikk. Ingen skal forvente noe annet. Men alt i alt, så er du ganske så sterk.

hilde

28.10.2009 kl.20:08

du skriver som vanlig så flott og så sterkt, jeg gråter når jeg leser det du skriver og jeg forstår hva du mener (men ikke hvordan du har det)

du er utrolig sterk! og det du sier om at du er tøff på utsiden..det skjønner jeg du vil være for og ikke være for sårbar som du sier..men øynene dine lyver aldri og man ser sorgen din der..jeg får helt vondt av deg og tenker såå masse på deg, jeg føler jeg har blitt kjent med deg på en måte gjennom bloggen selv om jeg ikke har møtt deg..

jeg ønsker av hele mitt hjerte at noen kan ta bort litt av det du føler så du får slippe..

gode klemmer fra meg

Anne

28.10.2009 kl.20:15

Det bildet av dere er fantastisk vakkert. ser kjærligheten.

Anne

28.10.2009 kl.20:19

Det bildet av dere er fantastisk vakkert. ser kjærligheten.

Maria Larsen

28.10.2009 kl.22:50

Jeg er her, og jeg prøver snakke med deg. Håper det gjør noe :)

C. Nordenstam - www.norden.blogg.no

29.10.2009 kl.22:16

bra sagt! det som ikke tar livet av deg dreper deg sakte

Stein Are

30.10.2009 kl.18:23

Hei vennen.

Vet at dette er veldig vondt, og kanskje er det slik at det ikke blir bedre, men at en lærer seg å leve med sorgen.

Vi som er dine venner vil gjerne være der for deg og vi er her hvis du gir lyd fra deg, men....jeg vet også at det er lett å grave seg ned på dager som er ekstra vonde, sitte for seg selv, ikke ville gå ut å treffe noen, være redd for å ødelegge stemningen i et selskap og så videre. Kanskje er det da viktig at du er sterk nok til å si ifra til oss som gjerne vil hjelpe. Vi er ikke lei av at du har vonde dager, vi vet at slikt tar tid og vi vil ikke at du skal holde sorgen inne i deg, men faktisk at du sier det slik det er.

Kanskje vi skulle ha mast mer på deg, insistert på at du må komme med ting når du har det vondt, men vi er nok litt redde for å ødelegge en "fin" dag også. Du trenger de pusterommene du kan få og de kommer nok til å bli flere med tiden.

Telefonen er ikke så langt unna, og jeg er der så snart du plukker den opp og ringer....uansett når på døgnet. Dette ikke bare fordi jeg vil være en ressurs for deg, men du er også en ressurs for oss andre. Når du deler ditt med oss, gjør det oss vondt å høre at du ikke har det bra, men vi blir også rikere ved å få delta i ditt liv; i hele ditt liv, også i sorgen.

Derfor kjære Miriam.....ikke vær så sterk og tøff hele tiden, men våg å be oss om hjelp og støtte. Vi er her og det er mange av oss. Vi setter stor pris på deg og er alle veldig glade i deg.

Stor klem fra Stein Are

31.10.2009 kl.21:43

du er sterk, selv om det ikke kjennes sånn. Alle ville reagert på den samme måten. Jeg tror ikke jeg hadde overlevd det, ingen vil overleve det. Jeg ønsker deg bare alt så godt som du kan få det resten av livet. Måtte minnene om den lille perfekte engelen din leve videre i alles hjerter, hun ønsker at mamman hennes skal ha det bra før dere møtes igjen! varm klem

Moniix - FotoKonkurranse!!;)

02.11.2009 kl.03:00

Åh, så koselig Stein Are! Det e som du sir Miriam, Det e ikke meninga at vi ska forstå, men en ting skal du vit. Som e nevnt ovenfor også. En telefon unna.... Anytime, for du ska ikke treng å vær sterk hele tida. Æ vet du har mange venna som e glad i dæ! Som står dæ nærmer enn æ gjør! Men vi e her vi å <3 Det ska du ALLTID vit! Å vi e glad i dæ <3

SPEAK!

hits